Søvnregresjonen ved 18 måneder: kamp ved leggetid, tidlig våkning og hva som hjelper

Når barnet er halvannet år, har de fleste foreldre en leggetid som fungerer. Bad, melk, en bok eller to, lyset av, ferdig. Så når et barn som har lagt seg uten styr i månedsvis plutselig skriker ved sengekanten, klatrer på sprinklene, roper på deg hvert tjuende minutt og så våkner klokka fem om morgenen, opplagt og klar for dagen, kan det kjennes som at grunnen forsvinner under føttene.

Det er vanlig nok til å ha fått et navn: søvnregresjonen ved 18 måneder.

Hva som ligger bak

Som regresjonen ved 8 måneder er dette mindre én ting enn flere som kommer samtidig.

Selvstendighet. En gang rundt 18 måneder oppdager barn at de er egne mennesker med egne meninger, og at "nei" er et ord som faktisk gjør noe. Leggetiden er ett av de få stedene de får prøve det ut hver eneste dag. Å sette seg på bakbeina er ikke dårlig oppførsel. Det er utvikling, og det er også veldig slitsomt.

Separasjonsangst igjen. Den melder seg ofte på nytt i denne alderen. Et barn som forstår mer av verden, forstår også mer av hva det vil si å bli forlatt alene i et mørkt rom, og kan ønske deg der langt mer enn det gjorde ved ett år.

Jeksler. De første jekslene bryter ofte fram en gang mellom rundt 13 og 19 måneder, og de er større og mer ubehagelige enn fortennene. En sår munn gjør det vanskeligere å falle til ro, særlig liggende.

Luren som endrer seg. Mange barn går fra to lurer til én en gang mellom 12 og 18 måneder. Mens det setter seg, kan dagen ende med et barn som enten er overtrøtt eller ikke trøtt nok, og begge deler viser seg ved leggetid.

Det som pleier å hjelpe

Hold leggetiden lik. Rutinen gjør mer arbeid enn den ser ut til. I denne alderen er en forutsigbar rekkefølge måten barnet vet hva som kommer, og regresjonen går fortere over når rekkefølgen ikke endrer seg. Gjør den rolig, gjør den lik hver kveld, og gjør den siste delen kjedelig.

Gi valg, ikke forhandlinger. Et barn som slåss for kontroll, slåss mindre mot leggetiden hvis det får litt kontroll inni den. Rød pysj eller blå. Denne boka eller den. Gå selv til soverommet eller bli båret. To alternativer, begge greie for deg. Det som ikke er til forhandling, er om det blir leggetid.

Sjekk luren. En ettermiddagslur som slutter etter rundt 15.30, eller som blir veldig lang, skyver ofte leggetiden senere enn barnet klarer å bære. Har leggetiden blitt en kamp, kort ned luren eller flytt den fram før du gjør noe annet.

Hold nattebesøkene kjedelige. Gå inn, trøst, legg barnet ned igjen, gå ut. Kort og rolig. Målet er å være til å stole på uten å være underholdende.

Vent med store endringer. Dette er ikke øyeblikket for å flytte over i seng, begynne med potte eller bytte rom. Sprinkelsengen er en tydelig grense, og de fleste barn har det fint i den til de er to eller tre. Klatrer ditt barn ut og kan falle, går sikkerheten først og endringen må kanskje skje likevel, men ellers er det lurt å vente til søvnen har roet seg.

Mot såre gommer kan noe kaldt å tygge på før leggetid hjelpe, og sukkerfri paracetamol eller ibuprofen i riktig dose for alderen er helt greit ved reelt ubehag. Tanngrobber gir ikke høy feber, så har barnet det, er det noe annet som foregår.

Tvillinger ved atten måneder

To småbarn på ett rom er sin egen situasjon. I denne alderen har tvillinger som regel oppdaget hverandre ordentlig, noe som er fint på dagtid og et problem klokka sju om kvelden. Sengene blir et sosialt arrangement: prating, latter, leker som kastes over i den andre sengen, én som klatrer mens den andre heier.

Det som pleier å virke:

• Forskyv leggetiden med femten eller tjue minutter. Legg den som sovner raskest først, slik at hun allerede sover når søsknet kommer inn.
• Skill dem midlertidig. Hvis pratingen er hele problemet, løser noen uker på hvert sitt rom det ofte helt. De fleste tvillinger flytter sammen igjen uten styr.
• Finn ut hvem sin natt det er. Ofte er det én tvilling som går gjennom regresjonen, mens den andre bare blir vekket. Å vite hvem som er hvem, endrer hva du gjør. Den som blir vekket, trenger mest ro; den som strever, trenger rutinen.
• Del natten etter klokka, ikke etter barn, hvis dere begge er mye oppe. Å bytte på å ha vakt mens den andre sover ordentlig, redder mer søvn enn at begge står opp hver gang et av barna roper.

Når du bør søke råd

Dette er en fase hos et barn som ellers har det bra. Ta kontakt hvis det er snorking med pustestopp, tegn på sykdom eller smerter utover vanlige tanngrobber, høy feber, eller hvis det varer langt over et par måneder uten bedring. Og hvis det sliter deg så mye ut at du gruer deg til hver eneste kveld, er det i seg selv god nok grunn til å snakke med helsestasjonen eller fastlegen. Å få støtte hører med til jobben, det er ikke noe ekstra.

Det varer ikke evig

Regresjonen ved 18 måneder er ofte den tyngste å stå i, rett og slett fordi et lite barn har så mye mer å si om saken enn en baby har. Den er også, for de fleste familier, den siste store. Hold kvelden stø, gi barnet de små valgene, og i løpet av noen uker pleier leggetiden å bli den enkleste delen av dagen igjen.