I noen uker gikk det bra. Kanskje veldig bra. To lurer, eller tre, en leggetid som satt, en natt med ett måltid eller ingen. Så, en gang rundt åtte måneder, uten at noe åpenbart hadde endret seg, var det borte. Nå står det en baby i sprinkelsengen klokka tre om natten, svært fornøyd med seg selv. Eller en baby som skriker i samme sekund som du legger den ned, og slutter i samme sekund som du løfter den opp.

Dette kalles gjerne søvnregresjonen ved 8 måneder, og den er en av de mer forutsigbare tingene i det første året.

Tre ting på en gang

I motsetning til endringen ved 4 måneder, som er én ting (søvnsyklusene modnes), er regresjonen ved 8 måneder flere utviklingssteg som hoper seg opp i de samme ukene.

Bevegelse. Krabbe, dra seg opp til stående, gå langs møblene. Det er enorme ferdigheter, og en babys hjerne repeterer nye bevegelser i lett søvn. Så den våkner, og det første den gjør, er å øve. En baby som kommer seg opp på alle fire i sengen, er ikke en baby som ikke får sove. Det er en baby som har det for travelt.

Separasjonsangst. Rundt denne alderen begynner babyer å forstå at mennesker finnes selv når de ikke ser dem. Det høres fint ut, og det er det, men det betyr også at de vet at du har gått. Å bli lagt ned og forlatt blir noe å protestere mot. Det viser seg ofte sterkest ved legging og etter oppvåkninger om natten.

Lurene endrer seg. Mange babyer går fra tre lurer til to en gang mellom sju og ni måneder. Slike overganger gjør dagen litt for lang eller litt for kort en stund, og en overtrøtt baby sover dårligere om natten, ikke bedre.

Hver av dem ville forstyrret søvnen. Sammen forklarer de hvorfor så mange foreldre beskriver det som at noen har slått om en bryter.

Hvor lenge det varer

Som regel mellom to og seks uker. Den motoriske øvingen ebber ut når ferdigheten ikke lenger er ny, og separasjonsangsten letter etter hvert som babyen natt etter natt lærer at du faktisk kommer tilbake. Ingen av delene kan skyndes på, og det er frustrerende, men det betyr også at regresjonen som regel tar slutt uten at du trenger å reparere noe.

Det som faktisk hjelper

Hold på rutinen du allerede har. Det er det mest nyttige av alt og det vanskeligste å holde fast ved klokka tre om natten. Hvordan leggingen deres enn ser ut, fortsett med den. Regresjonen går raskere over hos babyer som har forutsigbare kvelder.

Øv på den nye ferdigheten i dagslys. Hvis babyen drar seg opp og så sitter fast, bruk noen minutter hver dag på å vise hvordan den kommer ned: hendene nedover sprinklene, knærne bøyd. Høres nesten for enkelt ut. Det virker.

Beskytt dagsøvnen. En baby som kommer overtrøtt til leggetid, får en dårligere natt. Følg med på våkenvinduene, som i denne alderen gjerne ligger rundt to og en halv til tre og en halv time, og flytt leggetiden litt fram hvis lurene har vært korte.

Svar rolig og kort. Gå inn om natten, trøst, legg babyen ned igjen og hold det kjedelig. Lite lys, få ord. Du viser at ingenting spennende skjer når det er mørkt.

Vær forsiktig med nye vaner. Det er fristende å hente fram det som virket ved tre måneder: amme i søvn, vugge, ta babyen inn i sengen deres. Ingenting av det er galt, men det du begynner med nå, må du sannsynligvis slutte med igjen om en måned. Velger du å gjøre det, gjør det bevisst.

Hos tvillinger er det sjelden en felles fase

En av de mest nyttige tingene å vite er at tvillinger nesten aldri går gjennom dette på nøyaktig samme tid. Motoriske milepæler kan særlig ligge uker fra hverandre, selv hos eneggede tvillinger, og den enes separasjonsangst kan være mild mens den andres er kraftig.

Mye av det som føles som to babyer i regresjon, er altså egentlig én baby i regresjon som vekker den andre. Det er et annet problem med en annen løsning.

Hvis de deler rom og den enes treningsøkt klokka tre stadig vekker den andre, er å skille dem i et par uker et helt rimelig midlertidig tiltak. De fleste tvillinger flytter sammen igjen uten styr når fasen er over. Det er ikke en permanent beslutning.

Det hjelper også å skrive ned hvem som våknet først. Etter en uke er mønsteret som regel tydelig, og det endrer hva du gjør: Er det alltid samme tvilling, er det den du skal fokusere på, og den andre trenger mest å beskyttes mot bråket.

Når du bør søke råd

En regresjon er en fase hos en baby som ellers har det bra. Snakk med helsestasjonen eller fastlegen hvis oppvåkningene kommer med feber, med at babyen drar seg i ørene og har tegn på sykdom, med utslett, støyende pust eller snorking med pustestopp, eller hvis babyen virker syk også på dagtid. Og hvis det varer langt over seks uker uten tegn til bedring, er det verdt en samtale.

Det du skal huske

Det føles som et skritt tilbake. Egentlig er det et tegn på at alt går som det skal: en baby som lærer å bevege seg, som lærer at du er et eget menneske, som lærer å klare en lengre dag. Søvnen får en knekk mens alt dette setter seg, og så kommer den tilbake for de fleste babyer.